Intro og historisk kontekst

En ny blogg.

Trenger verden en ny blogg? Kanskje ikke, vanskelig å si. Det er mye man kan blogge om, og jeg føler i alle fall ikke behov for å påføre verden en ny blogg om dagliglivet til en vilkårlig person (meg selv), med oppturer og nedturer, frustrasjoner og gleder. Jeg har heller ikke noe behov for å blogge om mitt yrke og fag, Internettmarkedsføring, for det er det ganske
mange som gjør allerede. Jeg har ikke tid til å lese alle sammen, så det ville være ganske sikkert at jeg ville gjenta mye som er skrevet mange andre steder.

Siden jeg begynte å finne ut av dette med web (fra ca 1995) har jeg ment at man ikke burde lage en webside uten at man har noe unikt og nyttig innhold å komme med. Det mener jeg også bør gjelde for blogging, i minst like stor grad.

Derfor skal denne bloggen kun handle om et veldig smalt tema, men et tema jeg kan være lidenskapelig opptatt av, og som jeg mener kan gjøre stor forskjell i dagliglivet til mange av oss, siden stadig mer av dagliglivet, både på jobb og hjemme, tilbringes foran tastaturet. Og det er tastaturet som er viktig her, ikke skjermen, for mitt tema er Hurtigtaster.

Hvordan i alle dager skal han klare å holde en blogg gående kun om hurtigtaster, tenker du? Vel, vi får se hvordan det går, men jeg tror ikke jeg kommer til å slippe opp for potensielt innhold med det første.

Hvem er jeg?

Jeg føler behov for å plassere meg selv i historisk kontekst når jeg starter en blogg om hurtigtaster. Jeg liker å si at jeg er økonom av utdannelse og datanerd av legning. Jeg er født i 1978, da de færreste visste hva en datamaskin var, og "keyboard" var noe et piano hadde.

Sammenlignet med mine jevnaldrende ble jeg nok ganske tidlig introdusert for PC'en. Vi hadde PC hjemme fra så lenge jeg kan huske. Jeg husker veldig godt at jeg som ganske liten var tidlig oppe, sikkert i helgene, og spilte Hack. Dette var på en IBM-XT, med hercules-skjerm (dvs uten farger og grafikk).

På barneskolen var jeg en av datanerdene, dvs en av dem som hadde tilgang på datamaskin. Fildeling foregikk ved at vi kopierte 5 1/4" disketter til hverandre med spill på. Det var i det hele en uskyldig tid. Vi satt i mørket og spilte Leisure Suit Larry (In the Land of Lounge Lizards), og håpte at mamma ikke skulle dukke opp akkurat i det vi skulle skrive kommandoen "go to bed", for å bli belønnet med en svart firkant hvor det sto "Censored", som beveget seg rytmisk og støtvis opp og ned.

På ungdomsskolen skrev jeg stiler og særoppgaver med det avanserte tekstbehandlingsprogrammet Word Perfect 5.1, for DOS. De fleste stiler ble vel fremdeles levert håndskrevet på den tiden. Og DOS var altså det vi hadde før Windows, og før PC'en begynte å bruke mus.

Og her kommer jeg til et poeng.

Jeg tror det har noe å si om det første man lærte om datamaskiner var å bruke mus. Stort sett alt kan gjøres med mus, og man blir dermed vant til å peke og klikke seg frem mens man leter etter løsninger. Dessuten leter man sjelden etter nye måter å gjøre de samme tingene på, så hvis man først har lært å gjøre ting med mus, er det det man fortsetter med.

Men stort sett alt kan også gjøres med tastaturet. Ikke bare kan man da unngå slitasjeskader på musearmen, men man jobber stort sett raskere med ti fingre enn med to.