Siden jeg tilbringer det mste av dagen min i en nettleser, bruker jeg hurtigtasten Alt+D utallige ganger i løpet av dagen.
Alt+D er hurtigtast for å flytte markøren inn i nettleserens adressefelt. Dessuten blir samtidig hele den adressen som står i feltet markert, slik at man kan bare begynne å skrive inn den nye adressen man vil oppsøke umiddelbart. Dette sparer dermed en musebevegelse frem til feltet, og enten et trippelklikk eller en klikk-dra-slipp-operasjon for å merke adressen.
Som regel vil man til adressefeltet for å skrive inn noe nytt, og dermed er denne hurtigtasten lønnsom selv om man allerede har hånden på musen, fordi man uansett vil ha begge hender på tastaturet for å skrive etterpå.
mandag 22. desember 2008
Alt+F4 og Ctrl+F4 - "Lukke, sa jeg, LUKKE!"
Når jeg er sent ute for å rekke barnehagen, står jeg ofte ved pulten og trykker febrilsk Alt+F4 mens jeg tar på meg frakken. Ellers på dagen sparer denne hurtigtasten meg for mange musebevegelser lenst opp i høyre hjørne på skjermen, et sted det stort sett er helt unyttig å ha musen, og som derfor alltid er langt unna.
Som den våkne leser har gjettet er altså Alt+F4 hurtigtast for å lukke programmer i Windows, og også for å lukke Windows og slå av maskinen.
Som med Alt+Tab i mitt forrige innlegg, har også hurtigtasten Alt+F4 en lillebror:
Ctrl+F4
Som man også kunne forvente opererer Ctrl+F4 innenfor ett program, og lukker det dokumentet du ser på, uten å lukke hele programmet.
I en nettleser som Firefox betyr dette at du kan lukke en enkelt fane med Ctrl+F4, mens Alt+F4 lukker alle faner i det vinduet du har åpent.
I Excel lukker Alt+F4 alle dokumenter du har åpne, mens Ctrl+F4 lukker bare det ene du ser på.
I Word lukker Alt+F4 bare ett dokument, selv om du har mange åpne, og derfor er det lett å bli forvirret av at Excel insisterer på å lukke alle. Dette betyr imidlertid ikke at Alt+F4 og Ctrl+F4 er helt identiske i Word. Dersom man kun har ett dokument åpent, vil Ctrl+F4 lukke dokumentet uten å lukke programmet. Nyttig dersom manl åpne et annet dokument like etterpå!
Som den våkne leser har gjettet er altså Alt+F4 hurtigtast for å lukke programmer i Windows, og også for å lukke Windows og slå av maskinen.
Som med Alt+Tab i mitt forrige innlegg, har også hurtigtasten Alt+F4 en lillebror:
Ctrl+F4
Som man også kunne forvente opererer Ctrl+F4 innenfor ett program, og lukker det dokumentet du ser på, uten å lukke hele programmet.
I en nettleser som Firefox betyr dette at du kan lukke en enkelt fane med Ctrl+F4, mens Alt+F4 lukker alle faner i det vinduet du har åpent.
I Excel lukker Alt+F4 alle dokumenter du har åpne, mens Ctrl+F4 lukker bare det ene du ser på.
I Word lukker Alt+F4 bare ett dokument, selv om du har mange åpne, og derfor er det lett å bli forvirret av at Excel insisterer på å lukke alle. Dette betyr imidlertid ikke at Alt+F4 og Ctrl+F4 er helt identiske i Word. Dersom man kun har ett dokument åpent, vil Ctrl+F4 lukke dokumentet uten å lukke programmet. Nyttig dersom manl åpne et annet dokument like etterpå!
onsdag 17. desember 2008
Ctrl+Tab - den ukjente lillebroren
Den hurtigtasten jeg bruker kanskje aller mest i dag, er Alt+Tab. Antar den er kjent for de fleste, med det er altså en hurtigtast for å skifte mellom ulike programmer i Windows.
Mindre kjent er nok lillebroren Ctrl+Tab, som er hurtigtast for å skifte mellom ulike dokumenter eller vinduer innenfor ett program.
Eksempler på bruken av denne hurtigtasten er:
* Skifte mellom faner i nettleseren (Firefox, Opera, og nyere versjoner av Internet Explorer)
* Skifte mellom ulike dokumenter du har åpne i Word
* Skifte mellom ulike arbeidsboker du har åpne i Excel
Det er viktig å merke seg at i de fleste programmer fungerer Ctrl+Tab annerledes enn Alt+Tab. Alt+Tab vil alltid skifte til det forrige vinduet du var innom, og rekkefølgen man blar gjennom vinduer med er avhengig av når man sist hadde vinduene fremme. Ctrl+Tab derimot, skifter gjennom dokumenter i en fast rekkefølge ut fra når dokumentene ble åpnet. Dvs at hvis du har fire dokumenter åpne i Excel, så vil Ctrl+Tab alltid veksle fra 1 til 2 til 3 til 4. Skal du kjapt veksle fremskynde og tilbake mellom to av disse er du dermed bedre tjent med Alt+Tab.
Bruker du en nettleser med faner, vil du ikke kunne bruke Alt+Tab til å veksle mellom disse, og Ctrl+Tab er dermed glimrende.
Dessuten er det slik at begge disse hurtigtastene kan bygges ut med Shift. Effekten er at man veksler bakover i rekken.
Ctrl+Shift+Tab er dermed nyttig for å veksle tilbake etter å ha brukt Ctrl+Tab. I nen nettleser bruker du da Ctrl+Tab til å skifte fane til høyre, mens Ctrl+Shift+Tab skifter fane til venstre.
Alt+Shift+Tab lar deg veksle til det programmet det er lengst tid siden du brukte. Holder du Alt+Shift kan du trykke Tab flere ganger for å bla til det programmet du ønsker.
Mindre kjent er nok lillebroren Ctrl+Tab, som er hurtigtast for å skifte mellom ulike dokumenter eller vinduer innenfor ett program.
Eksempler på bruken av denne hurtigtasten er:
* Skifte mellom faner i nettleseren (Firefox, Opera, og nyere versjoner av Internet Explorer)
* Skifte mellom ulike dokumenter du har åpne i Word
* Skifte mellom ulike arbeidsboker du har åpne i Excel
Det er viktig å merke seg at i de fleste programmer fungerer Ctrl+Tab annerledes enn Alt+Tab. Alt+Tab vil alltid skifte til det forrige vinduet du var innom, og rekkefølgen man blar gjennom vinduer med er avhengig av når man sist hadde vinduene fremme. Ctrl+Tab derimot, skifter gjennom dokumenter i en fast rekkefølge ut fra når dokumentene ble åpnet. Dvs at hvis du har fire dokumenter åpne i Excel, så vil Ctrl+Tab alltid veksle fra 1 til 2 til 3 til 4. Skal du kjapt veksle fremskynde og tilbake mellom to av disse er du dermed bedre tjent med Alt+Tab.
Bruker du en nettleser med faner, vil du ikke kunne bruke Alt+Tab til å veksle mellom disse, og Ctrl+Tab er dermed glimrende.
Dessuten er det slik at begge disse hurtigtastene kan bygges ut med Shift. Effekten er at man veksler bakover i rekken.
Ctrl+Shift+Tab er dermed nyttig for å veksle tilbake etter å ha brukt Ctrl+Tab. I nen nettleser bruker du da Ctrl+Tab til å skifte fane til høyre, mens Ctrl+Shift+Tab skifter fane til venstre.
Alt+Shift+Tab lar deg veksle til det programmet det er lengst tid siden du brukte. Holder du Alt+Shift kan du trykke Tab flere ganger for å bla til det programmet du ønsker.
mandag 15. desember 2008
Begynnelsen - Ctrl+S og Ctrl+Z
I det forrige innlegget spekulerte jeg i at kimen til min fascinasjon for hurtigtaster kommer av at jeg brukte PC lenge før den fikk mus. Kanskje er det da et lite paradoks at min lidenskap for hurtigtaster virkelig slo ut i full blomst gjennom noen år med bruk av Mac. Det var vel Apple som oppfant musen, og det er hevet over enhver tvil at dersom man skal drive med tegning, sideombrekking, bildebehandling eller annet designarbeid, så er musen uunnværlig.
Men: Apple og Adobe har alltid lagt til rette for en arbeidsform hvor man har én hånd på musen og den andre på tastaturet. Mac har dessuten bare én knapp på musen, men når man har 101 eller flere knapper på tastaturet, så trenger man ikke flere enn én.
Jeg tilbrakte mye av studietiden på NHH med å bedrive sideombrekking og design i studentforeningens Grafisk Senter, og hadde i fere omganger oppgaven med å lære opp nye medarbeidere i dette arbeidet, med bruk av Mac.
Min opplæring startet alltid med hurtigtaster, og den startet alltid med de to viktigste:
Ctrl+Z : Angre
Ctrl+S : Lagre
Og poenget mitt var at disse to må brukes like ofte.
Et sitat fra ett av Larry-spillene (kan det være treeren?) som har brent seg fast i minnet er følgende, som du får lvert når du har gjort noe teit, Larry dør og du må begynne på nytt:
- Remember, Al says: Save early, save often
Etter å ha jobbet mye med sideombrekking, og ikke minst etter mange timer som brukerstøttevakt, tror jeg at jeg kan konstatere at manglende lagring er årsak til broparten av den mentale og sjelelige lidelse sm mennesket påføres av datamaskiner.
Så derfor, et godt råd for bedre mental helse og et langt liv:
Ha alltid venstre hånd liggende på tastaturet, og trykk Ctrl+S hver gang du trekker pusten.
Når det gjelder Ctrl+Z, Angre, så er det kanskje ikke en selvfølge for gud og hvermann å bruke den ofte, men jeg synes den er veldig nyttig, ikke minst fordi den er så lett tilgjengelig på tasaturet. Det er også nyttig at den så vidt jeg vet er universal, altså den fungerer i alle dataprogrammer. Verdt og merke seg er at den også fungerer på web, dvs i utfylling av skjemaer på web, eller i web-baserte epostklienter, cms-løsninger eller lignende.
Men: Apple og Adobe har alltid lagt til rette for en arbeidsform hvor man har én hånd på musen og den andre på tastaturet. Mac har dessuten bare én knapp på musen, men når man har 101 eller flere knapper på tastaturet, så trenger man ikke flere enn én.
Jeg tilbrakte mye av studietiden på NHH med å bedrive sideombrekking og design i studentforeningens Grafisk Senter, og hadde i fere omganger oppgaven med å lære opp nye medarbeidere i dette arbeidet, med bruk av Mac.
Min opplæring startet alltid med hurtigtaster, og den startet alltid med de to viktigste:
Ctrl+Z : Angre
Ctrl+S : Lagre
Og poenget mitt var at disse to må brukes like ofte.
Et sitat fra ett av Larry-spillene (kan det være treeren?) som har brent seg fast i minnet er følgende, som du får lvert når du har gjort noe teit, Larry dør og du må begynne på nytt:
- Remember, Al says: Save early, save often
Etter å ha jobbet mye med sideombrekking, og ikke minst etter mange timer som brukerstøttevakt, tror jeg at jeg kan konstatere at manglende lagring er årsak til broparten av den mentale og sjelelige lidelse sm mennesket påføres av datamaskiner.
Så derfor, et godt råd for bedre mental helse og et langt liv:
Ha alltid venstre hånd liggende på tastaturet, og trykk Ctrl+S hver gang du trekker pusten.
Når det gjelder Ctrl+Z, Angre, så er det kanskje ikke en selvfølge for gud og hvermann å bruke den ofte, men jeg synes den er veldig nyttig, ikke minst fordi den er så lett tilgjengelig på tasaturet. Det er også nyttig at den så vidt jeg vet er universal, altså den fungerer i alle dataprogrammer. Verdt og merke seg er at den også fungerer på web, dvs i utfylling av skjemaer på web, eller i web-baserte epostklienter, cms-løsninger eller lignende.
Intro og historisk kontekst
En ny blogg.
Trenger verden en ny blogg? Kanskje ikke, vanskelig å si. Det er mye man kan blogge om, og jeg føler i alle fall ikke behov for å påføre verden en ny blogg om dagliglivet til en vilkårlig person (meg selv), med oppturer og nedturer, frustrasjoner og gleder. Jeg har heller ikke noe behov for å blogge om mitt yrke og fag, Internettmarkedsføring, for det er det ganske
mange som gjør allerede. Jeg har ikke tid til å lese alle sammen, så det ville være ganske sikkert at jeg ville gjenta mye som er skrevet mange andre steder.
Siden jeg begynte å finne ut av dette med web (fra ca 1995) har jeg ment at man ikke burde lage en webside uten at man har noe unikt og nyttig innhold å komme med. Det mener jeg også bør gjelde for blogging, i minst like stor grad.
Derfor skal denne bloggen kun handle om et veldig smalt tema, men et tema jeg kan være lidenskapelig opptatt av, og som jeg mener kan gjøre stor forskjell i dagliglivet til mange av oss, siden stadig mer av dagliglivet, både på jobb og hjemme, tilbringes foran tastaturet. Og det er tastaturet som er viktig her, ikke skjermen, for mitt tema er Hurtigtaster.
Hvordan i alle dager skal han klare å holde en blogg gående kun om hurtigtaster, tenker du? Vel, vi får se hvordan det går, men jeg tror ikke jeg kommer til å slippe opp for potensielt innhold med det første.
Hvem er jeg?
Jeg føler behov for å plassere meg selv i historisk kontekst når jeg starter en blogg om hurtigtaster. Jeg liker å si at jeg er økonom av utdannelse og datanerd av legning. Jeg er født i 1978, da de færreste visste hva en datamaskin var, og "keyboard" var noe et piano hadde.
Sammenlignet med mine jevnaldrende ble jeg nok ganske tidlig introdusert for PC'en. Vi hadde PC hjemme fra så lenge jeg kan huske. Jeg husker veldig godt at jeg som ganske liten var tidlig oppe, sikkert i helgene, og spilte Hack. Dette var på en IBM-XT, med hercules-skjerm (dvs uten farger og grafikk).
På barneskolen var jeg en av datanerdene, dvs en av dem som hadde tilgang på datamaskin. Fildeling foregikk ved at vi kopierte 5 1/4" disketter til hverandre med spill på. Det var i det hele en uskyldig tid. Vi satt i mørket og spilte Leisure Suit Larry (In the Land of Lounge Lizards), og håpte at mamma ikke skulle dukke opp akkurat i det vi skulle skrive kommandoen "go to bed", for å bli belønnet med en svart firkant hvor det sto "Censored", som beveget seg rytmisk og støtvis opp og ned.
På ungdomsskolen skrev jeg stiler og særoppgaver med det avanserte tekstbehandlingsprogrammet Word Perfect 5.1, for DOS. De fleste stiler ble vel fremdeles levert håndskrevet på den tiden. Og DOS var altså det vi hadde før Windows, og før PC'en begynte å bruke mus.
Og her kommer jeg til et poeng.
Jeg tror det har noe å si om det første man lærte om datamaskiner var å bruke mus. Stort sett alt kan gjøres med mus, og man blir dermed vant til å peke og klikke seg frem mens man leter etter løsninger. Dessuten leter man sjelden etter nye måter å gjøre de samme tingene på, så hvis man først har lært å gjøre ting med mus, er det det man fortsetter med.
Men stort sett alt kan også gjøres med tastaturet. Ikke bare kan man da unngå slitasjeskader på musearmen, men man jobber stort sett raskere med ti fingre enn med to.
Trenger verden en ny blogg? Kanskje ikke, vanskelig å si. Det er mye man kan blogge om, og jeg føler i alle fall ikke behov for å påføre verden en ny blogg om dagliglivet til en vilkårlig person (meg selv), med oppturer og nedturer, frustrasjoner og gleder. Jeg har heller ikke noe behov for å blogge om mitt yrke og fag, Internettmarkedsføring, for det er det ganske
mange som gjør allerede. Jeg har ikke tid til å lese alle sammen, så det ville være ganske sikkert at jeg ville gjenta mye som er skrevet mange andre steder.
Siden jeg begynte å finne ut av dette med web (fra ca 1995) har jeg ment at man ikke burde lage en webside uten at man har noe unikt og nyttig innhold å komme med. Det mener jeg også bør gjelde for blogging, i minst like stor grad.
Derfor skal denne bloggen kun handle om et veldig smalt tema, men et tema jeg kan være lidenskapelig opptatt av, og som jeg mener kan gjøre stor forskjell i dagliglivet til mange av oss, siden stadig mer av dagliglivet, både på jobb og hjemme, tilbringes foran tastaturet. Og det er tastaturet som er viktig her, ikke skjermen, for mitt tema er Hurtigtaster.
Hvordan i alle dager skal han klare å holde en blogg gående kun om hurtigtaster, tenker du? Vel, vi får se hvordan det går, men jeg tror ikke jeg kommer til å slippe opp for potensielt innhold med det første.
Hvem er jeg?
Jeg føler behov for å plassere meg selv i historisk kontekst når jeg starter en blogg om hurtigtaster. Jeg liker å si at jeg er økonom av utdannelse og datanerd av legning. Jeg er født i 1978, da de færreste visste hva en datamaskin var, og "keyboard" var noe et piano hadde.
Sammenlignet med mine jevnaldrende ble jeg nok ganske tidlig introdusert for PC'en. Vi hadde PC hjemme fra så lenge jeg kan huske. Jeg husker veldig godt at jeg som ganske liten var tidlig oppe, sikkert i helgene, og spilte Hack. Dette var på en IBM-XT, med hercules-skjerm (dvs uten farger og grafikk).
På barneskolen var jeg en av datanerdene, dvs en av dem som hadde tilgang på datamaskin. Fildeling foregikk ved at vi kopierte 5 1/4" disketter til hverandre med spill på. Det var i det hele en uskyldig tid. Vi satt i mørket og spilte Leisure Suit Larry (In the Land of Lounge Lizards), og håpte at mamma ikke skulle dukke opp akkurat i det vi skulle skrive kommandoen "go to bed", for å bli belønnet med en svart firkant hvor det sto "Censored", som beveget seg rytmisk og støtvis opp og ned.
På ungdomsskolen skrev jeg stiler og særoppgaver med det avanserte tekstbehandlingsprogrammet Word Perfect 5.1, for DOS. De fleste stiler ble vel fremdeles levert håndskrevet på den tiden. Og DOS var altså det vi hadde før Windows, og før PC'en begynte å bruke mus.
Og her kommer jeg til et poeng.
Jeg tror det har noe å si om det første man lærte om datamaskiner var å bruke mus. Stort sett alt kan gjøres med mus, og man blir dermed vant til å peke og klikke seg frem mens man leter etter løsninger. Dessuten leter man sjelden etter nye måter å gjøre de samme tingene på, så hvis man først har lært å gjøre ting med mus, er det det man fortsetter med.
Men stort sett alt kan også gjøres med tastaturet. Ikke bare kan man da unngå slitasjeskader på musearmen, men man jobber stort sett raskere med ti fingre enn med to.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
